Laksefisket-fiskebuene og båtene
Fiskebuer
Laksefisket alene var verdt omtrent like mye som de største gårdene i bygda.Mange av gårdene langs Drammenselva har også hatt egne fiskebuer, og i Dynge ved Hokksund var det en rekke slike buer som ble brukt til oppbevaring av garn og redskap.Få av disse buene er bevart i dag.Nedre Hoen fiskebu er bevart, til dels med inventar, slik den sto da den var i bruk fram til begynnelsen av 1970-tallet.Den er i dag ganske enestående i sitt slag og representerer en type kulturminne som det knapt nok er flere igjen av, og denne har høy verneverdi.
Nersetterbåtene
Trolig har de kjappe, lette elvebåtene vært i travel virksomhet i godt over 1000 år på Drammenselva. Litt av vikingeskipenes eleganse avspeiles i konstruksjonen, men selvfølgelig har båten utviklet seg gjennom århundrene. Tidligere hadde alle langs elva båt, og denne var like viktig som bilen er i dag. Den fantes også i en transportversjon, der lasteevnen kunne være opp mot 10 tonn. Disse ble brukt til transport av teglstein og tremasse fra Eikerbygdene og ned til Drammen havn. Det karakteristiske ved båtene er at de er kjappe, lette å manøvrere og nesten lydløse i vannet.
Båten er meget stabil. To mann kan stå på siden å trekke tunge garn uten at den kantrer. Av disse små elvebåtene er det to varianter. Det er «jagern» med to bordganger, og som navnet sier er dette den kjappeste av elvebåtene. Den andre kalles for «nersettærn» og har tre bordganger.
En gang var Drammensvassdraget full av disse elvebåter i tre som ble brukt til fisking, tømmerfløting og varetransport.
Dette var raske og lette elvebåter som var perfekt tilpasset sitt bruk ved at de var stødige nok til at man kunne stå i dem, og flatbunnet nok til at de kunne passere mellom sammenkjedede tømmerstokker.
Så tok fløtingen slutt, og båtene endte som fritidsbåter på vannene i marka.
Siden har antallet nersetterbåter blitt stadig færre, samtidig som menneskene som bygget dem, har falt fra.
Nersetterbåtene er en viktig del av vår immaterielle kulturarv, og vi har rike håndverkstradisjoner og en industrihistorie som er viktig å ta vare på!
Storbåtene
Bildene til høyre nest nederst er tatt i 1915 ved Storhengslet rett nedenfor Hokksund bru. Her er ser en godt forskjellen
i størrelse på storbåt og nersetter.
J.C.Dahl
«Den 5te fortsattes Reisen fra Drammen til Kongsberg. På denne Tour gjorde vi ved Hogsund en lille Afstikker til Hellefos, det saa bekjendte Laxefiskerie, der tillige danner et interessant Prospect, hvilket Professoren skidserede fra 2de Steder, imedens jeg og saa godt Tiden og Evner tillod mig gjorde et Udkast.»
Den som skrev dette i dagboken sin fra «Reise gjennem en Deel af det Bergenske og Trondhjemske» den 5.juli 1826, var den 35 år gamle offiseren Mathias Wilhelm Eckhoff. Reisefølget, som han omtaler som «Professoren», var ingen ringere enn maleren J.C.Dahl. Knapt 40 år gammel var Dahl i ferd med å bli en av Norges mest kjente malere, med utdannelse fra København og Dresden og studietid i Italia, der han hadde lært seg å male klassiske ruiner og landskaper. Men det var på denne reisen sommeren 1826 at J.C.Dahl for alvor begynte å male norsk natur og dermed innledet nasjonalromantikken i norsk malerkunst. Ett av de første stoppene på reisen var altså Hellefossen, og resultatet av skissen han lagde der var det velkjente maleriet «Hellefossen» som henger i Nasjonalgalleriet. Det fullførte han først flere år seinere, i 1838.