Næringsvei-seriene
Næringsveiene ble til etter at Kôhler hadde forlatt Nøstetangen og slått seg ned som uavhengig glassgravør i Christiania i
februar 1770.
Der kunne han ha nær kontakt med sine oppdragsgivere, noe som må ha vært viktig ved utarbeidelsen av de norske næringsveibildene.
​
Kilde: Randi Gaustad Skål for Norge! : Nøstetangens spennende billedverden
Saltverk, Holter-serien
Gravøren H.G. Kôhler har vært opptatt av å vise hvordan saltutvinningen foregikk. Han har skildret graderhusene med kummene hvor saltvannet ble pumpet opp fra sjøen. Når saltkonsentrasjonen hadde steget i første kum på grunn av fordampning, ble vannet ledet over i den neste, hvor prosessen gjentok seg. Graderhusene hadde tak, men ikke vegger for at sol og vind kunne fremskynde fbordampningsprosessen. Det konsentrerte saltvannet ble til slutt kokt for å utdrivelse den siste rest av vann. Det ferdige saltet ble pakket i tønner og fraktet videre sjøveien. Vallø saltverk ved Tønsberg var det eneste Saltverket på Østlandet. Det var opprettet av staten i 1737.
Sukkerraffineri, Holter-serien
Vi ser de runde kummene hvor råsukkeret ble varmet opp og klarert med kalkvann. Til venstre to rekker med kjegleformede "sukkerkopper" av keramikk hvor avkjølingen og krystalliseringen foregikk. Sukkerraffineriet i Halden var et av tidens større industriforetak. Produksjonen var basert sukkerrør fra De Vestindiske øyer.
