Caspar Herman von Storm

Caspar von Storm hadde studert på Sorø Akademi, Danmark som hadde lærestoler for økonomi (første i Norden),

historie, matematikk, jus og språk. Han hadde oppholdt seg i lengre perioder i flere andre europeiske land.

Han var en en meget ambisiøs og målbevisst mann – hans mål var at Kompaniet skulle bli i stand til å dekke hele Danmark – Norges behov for glassvarer av alle slag.

 

Produksjonen av trekull, tjære og treolje ble nedlagt og det ble satset sterkt på glassproduksjon.

Allerede i august 1753 innførte Storm et omfattende hyttereglement etter tysk mønster på Nøste-

tangen, som sikret en bedre organisering av driften.

Med hans kunnskap om glassteknologi, som han vesentlig hadde hentet fra Tyskland og England, ble smelteovnsanlegget fornyet og bygget i høykvalitets sandstein fra England. Det ble bygget kjøleovn for temperering av de ferdige glass-gjenstandene, slik at spenninger i glasset ble unngått. En rekke andre teknologiske forbedringer  ble også gjennomført.

 

Storm så at det var upraktisk å smelte klartglass og grønntglass i samme smelteovnsanlegg,da kravene til råstoffene og glasshåndverksteknikkene var forskjellige.

Han videreutviklet derfor  Aas Grønne Glasshytte i Sandsvær (nære Kongsberg), som produserte buteljer (flasker) og apotekervarer i grønn glassmasse.

​

Nøstetangen Glasværk var da blitt et spesialverk for finere glassvarer i klart glass -  bordproduktene.

For å kunne hevde seg i konkurransen med de Bøhmiske og Engelske glassverkene var det nødvendig å utvikle krystallmasse.

 

Storm sendte derfor sin kollega, Morten Wærn, til England for å drive en omfattende industri-

spionasje samt rekruttere engelske krystallblåsere til Nøstetangen. Dette lyktes bra og allerde i 1754

klarte de å utvikle en krystallmasse på Nøstetangen, som bragte verket opp på høyde med glass-verkene i Bøhmen og England. I 1755 ble krystallblåseren, Jame Keith og hans medhjelper William

Brown rekruttert til Nøstetangen. Morten Wærn ble fengslet i London for industrispionasje, men

klarte etter kausjon å rømme til Franrike og kom etter hvert tilbake til Norge i Kompaniets tjeneste.

 

Storm så  behovet for større produksjon av buteljer (flasker) enn den i Aas Grønne glasshytte. Han søkte derfor etter et sted for etablering av et større glassverk for denne produksjonen og Jevnaker ble valgt. Hadeland Glassverk ble etablert i 1762 og kom i produksjon i 1765. Samtidig ble produksjonen avvviltet ved Aas Grønne Glasshytte og flyttet til Hadeland,

 

Storm så også behovet for større produksjon av vindusglass og søkte derfor etter et egnet sted

for det. Hurdal ble valgt grunnet god tilgang av rimelig ved og råstoffer, og i 1755 ble vindusglassproduksjonen satt i gang.

I 1778 ble det bygget en krystallhytte på samme stedet og produksjonen ble flyttet fra Nøstetangen

grunnet for høye vedkostnader. Denne produksjonen ble senere flyttet til Gjøvik. I 1873 ble vindus -

glassproduksjonen flyttet til Drammen

 

I 1852 ble krystallproduksjonen flyttet fra Gjøvik Glassverk til Hadeland Glassverk, som fortsatt driver en produksjon av småglass / bordprodukter og belysningsglass.

​

Sett på bakgrunn glassindustriene utvikling i Norge var det avgjørende betydning at datidens beste glassteknologi ble lagt til grunn i utviklingen av de forskjellige produktområdene innenfor glass,samt at  glasshåndverksteknikker fra Tyskland, England, Sverige, Franrike og Italia ble gjort tilgjegelig ved rekruttering av glasshåndverkere fra disse landene. Det var en svært internasjonalt miljø i denne bransjen i Norge på den tid, spesielt på Nøstetangen.

 

Det skulle en meget dyktig og fremsynt industristrateg til for å fange opp teknologiutviklingen i glassbransjen i Europa og implementere den i Norge på tiden, da det var knapt med industri-virksomheter.

​

Caspar Hermann von Storm regnes derfor i historiebøkene som den egentlige grunnleggeren av norsk glassindistri (se side 13 i boken Vel Blåst ! Av Rolf Petter Adam, Tore Jørgen Hannisch og Ingvild Pharo, som er en 250 års jubileumsbok for Christiania Glasmagasin og norsk glassindustri 1739 -1989). Han er også omtalt for det samme i Teknisk Ukeblad i 1928, fordelt på fire artikkler under tittelen Grunnleggelsen av Den Norske Glassindustri.