top of page

Karafler

Vin og brennevin ble ikke importert i flasker, men i store kar. Det minste var et anker som inneholdt 37 liter, en tønne inneholdt 116 liter, det største, såkalte oksehodet, inneholdt 230 liter.

Ved servering var det derfor nødvendig med karafler. De kunne stå på et sidebord hvor en tjener passet på at glassene ble fylt, eller det kunne stå en liten karaffel ved hver kuvert slik at man selv kunne fylle glasset. Slebne Mund Caraffer er en modell fra det danske hoff. Alle medlemmene av kongefamilien hadde sin lille munn-karaffel med monogram. 

Karaflen på fot med løv og propp har betegnelsen Grev Moltkes karaffel i Weyses modellbok. Det indikerer at den opprinnelig var en bestilling fra grev Moltke, kongens betrodde medarbeider, og at den deretter ble tatt opp i det alminnelige sortiment.

En av de vanligste modellene er «Gersdorfs Formede». Den er kuleformet med loddrette eller dreide riller, laget ved blåsing i en form. Alle de tre glassverkene, Nøstetangen, Hurdal og Gjøvik har produsert varianter av den. Også Hadeland produserte den i en periode, men da merket med «kopi» under bunden.

Karafler, både runde og kantetete, som er dekorert med bringebær og zirater, kan man gå ut fra at er laget på Gjøvik glassverk.

De senere så populære klukkflaskene til akevitt, er i Weyses modellbok bare gjengitt i en stor utgave på 2 liter i grønt glass fra Aas glasshytte. På Gjøvik ble den dekorert med Zirater og bringebær.

Firkantete flasker i hvittglass var beregnet til å stå i et skrin eller kasse med adskilte rom til reisebruk.

bottom of page