Kvartssand

I 1755 ble eieren av Solberg gård ansatt som kiselminør ved Det norske Kompani, med ansvar for utvinning, brenning og knusing av kvartsen,slik at den kunne smeltes sammen med pottaske og kalk til en utsøkt krystallmasse.

Bruddstykker av historien finnes i en rekke bøker og dokumenter fra 1700-tallet, men  7. mai 2021 ble kvartsbruddet funnet ved hjelp av en lokal kjentmann med stor interesse for lokalhistorie.Det ble også levert kvarts fra dette bruddet til Krystallhytta på Hurdal Glasværk, etter at Nøstetangen ble nedlagt.Leveransene skjedde på vinterstid med slede og hest.Historien er unik og gir et helhetsbilde av Nøstetangens viktige posisjon i norsk glasshistorie.

​

​

​

 

 

 

 

 

​

 

 

 

 

 

 

 

 

Stedet som glassverket fikk kvartssand fra for sin glassproduksjon ble funnet takket være Jan Erik Skretteberg sine undersøkelser gjennom flere år. Glassmassen som ble benyttet for å lage hvittglass  består av ca. 2/3 deler kvartssand.

For å lage krystall, som Nøstetangen var det første glassverket utenfor England som klarte, var det nødvendig med ren kvarts.Fredag 7. mai 2021 påviste han kvartsbruddet på gården Solberg. Det vitner om et stort brudd, men

etter mer enn 200 år er det i stor grad gjengrodd med skogsbunn og trær. Fortsatt finnes kvartsstener 

i overflaten enkelte steder. 

​​

​

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

​

Potaske​

De nøyaktige talloppgavene av pottaske og andre produkter tyder på at det er brukt regnskapsmateriale eller liknende fra Nøsetangen-arkiv. Andre steder i boka nevnes pottaske fra Minne (og fra Tønsberg, der pottaskekokeriet ble nedlagt samtidig med Nøstetangen - s.165) - men det er litt sparsomt med kildehenvisninger.​

Kilde: De gamle privilegerte norske glassverker og Christiania glasmagasin

G.E.Christiansen (s.51ff i 1939-utgaven)

​

Brev fra Caspar Herman von Storm Til And: Schierraad d: 4d Julii 1754:

Det var mig meget misnøjeligt ved mit seeneste værerende ved Nøste Tangen at finde, det efter min givne Ordre medens Ovnen var i Bygning, J ej haver været betænkt paa at samle et anseeligt Forråd av rafineret Potaske, Hvorover Glasset befantes saa slæt at intet uden SylteKrukker og Andre Gemeene Vare derav kunde forfærdiges, hvorved Compagniet lider store Skade, ti av Frisk Gemæng bør Altiid Gode Vare kunde forfærdiges, da de gemene derimod ej bør giøres uden av Skiærver.

Jeg vil da haabe J for at oprette det, straxen efter ntin Bortrejse haver begyndt at lade fainere av den Dantzige Potaske, ti da baade den os den Hollandske. hvis det ikke skeer, ikkun giver een Gule eller Grøn Stich  maae den ej herefter Bruges uden Rafinered.

​

Brev fra Caspar Herman von Storm «Til Iohan Peter Brandt d: 17d Ianuar: 1755»:

Her nevnes bl. a.: «P: S: J dette øjeblik faaer jeg Brev fra Priebst, at ved Skib fra Holland Nøstetangen med Potaske er bleven forsynet, ti kand det med deandordnede 3000d tt avsendelse did hen beroe, …».

​

til Kaye Brandt d: l8d Febr: 1755:

Til Schierraad ved NøsteTangen haver jeg befalet at opsende til Eder eendel Potaske, som ej ved Raffineringen haver kundet bleven opløst, hvilken 1eg haaber allereede er tilstæde kommen, og da samme indeholder een stoer deel Salt, skall derav udi een av de smaae deigler giøres een Prøve Gemeng, Nemlig 6 skiepper aske, 3 skiepper Sand, 2d skiepper av denne Potaske og I skieppe Kalk, og berette mig hvad effect det giør ved Smeltning, skulle Gemenget derefter enten vere forfedt eller formagert. haver Mæsteren end een gang at giøre een Prøve, ved at tage meere eller mindre Sand til, naar disse prøver ere giordte. og udfaldet er godt, og giasset bliver Blankt, meere end sædvanlig som jeg formoder, kand derav i Alle diegler indlægges saa ienge denne Potaske kand tilstrække.

​

Steenberg Kalkbrud

"Det er rimelig sikkert at kalken som ble brukt som råmaterial  (20 -25 %) på Nøstetangen, kom fra Steenberg kalkbrud"

Produksjon av kalk, eller rettere sagt brenning av kalk fra kalkstein, har i mange hundre år vært en viktig attåtnæring for mange bønder både her på Østlandet og ellers, spredt rundt i landet. Forutsetningen var da at berggrunnen besto av kalksedimenter som i vårt område består av rester ut av forhistoriske planter og dyr fra ordovicium-silur perioden (450-420 mill.år siden)Kalkbrenning er den kjemiske prosessen som omdanner kalkstein, (kalsiumkarbonat) til brent kalk, eller ulesket kalk,(kalsiumoksid), ved op- pvarming til ca. 800gr. Celsius i kalkovn. Dette knuses da ned i pulverform og lagres. Ved tilførsel av vann går kalken over til lesket kalk (kalsiumhy- droksid), og herder.

Drammens Tidende den 13 november 1821

Da jeg akter at selge mit Kalkbrenderie paa Steeberg, endog for ringe Pris og jeg erfarer ved Tilbud at forstaae de Stenart rette Verd, saa giver jeg meg den Ære, herved at kundgjøre den mest Bjergkyndige S.T. Hr. Professor Esmarks Skrivelse af 7 November d.aa. og haaber herefter at faae Liebhaabere, som underhaanden i denne Maaned med meg om samme kan handle.