Sølvverkets gruver på Eiker
Skrevet av Bent Ek
Helt siden Kongsberg Sølvverk og Kongsberg ble anlagt i 1624 var det en nær forbindelse mellom Bergstaden og nabobygda Eiker – blant annet ble de aller første sølvfunnene smeltet i Kongens smeltehytte i Vestfossen. På siste halvdel av 1700-tallet sysselsatte Sølvverket 400 mennesker, og det hadde flere skjerp og gruver på Eiker – blant annet «Christianus VI og Dronning Sophie Magdalena grube» i Skarraenga utenfor Vestfossen, Kjennerudvannsgruvene i Lurdalen og Schwabegruva på Grasåsen.
Den mest betydelige virksomheten var imidlertid den som ble satt i gang rundt 1770 i utmarka under gårdene Skarra og Kolberg, rett ved grensa mot Svene sogn i Numedal. Dette ble kjent som «Schara Ertzdyb Grube» eller rett og slett «Skarragruvene».
På denne tida startet Sølvverket opp i flere områder som lå nokså langt unna hovedfeltene i Saggrenda. Det skyldtes at driften av disse gruvene var i ferd med å bli mindre lønnsomme, og derfor jaktet en på rikere forekomster. Optimismen var stor, og ved Skarragruvene ble det tatt opp i overkant av 20 skjerp, drevet inn to vannrette stoller på til sammen rundt 700 meters lengde og anlagt et pukkverk, som ble drevet med vannkraft fra Dørja. Driften ga arbeid til 50-60 mennesker - på det meste var rundt 100 bergmenn i aktivitet der.
I det lange løp svarte ikke resultatene til forventningene, og i 1898 ble Skarragruvene lagt ned etter 30 års drift. Det var et ledd i avviklingen av Kongsberg Sølvverk, der hele virksomheten stanset i 1805. Først ti år seinere kom gruvedriften i gang igjen, men driften ble aldri så omfattende som den hadde vært på slutten av 1700-tallet.