Kirken og sogneprestene
Siden reformasjonen i 1537 hadde kirken i Danmark-Norge vært en del av staten, med Kongen som overhode, og prestene var kongelige embetsmenn. Gudstjenesten og de kirkelige handlingene – dåp, vielse og gravferd – var en viktig del av folks dagligliv. Men i løpet av 1700-tallet fikk kirken også et utvidet samfunnsoppdrag, med innføring av konfirmasjon i 1736 og allmueskole tre år seinere. Den spilte også en viktig rolle i oppbyggingen av et fattigvesen, og kongelige lover og forordninger ble kunngjort på kirkebakken etter gudstjenestene. Slik ble sognepresten en hjørnestein i enevoldsstatens embetsverk.
Hovedkirken og prestegården på Eiker lå geografisk sentralt plassert, like ved sundstedet Haugsund. Her var det flere husmannsplasser, og «Det egerske kompani» hadde ekserserplass ved kirken. I 1741 ble også Nøstetangen glassverk oppført på prestegårdens grunn.
Mellom 1741 og 1776 var det fire sogneprester på Eiker. Peder Anchersen hadde hatt embetet siden 1720, og tidligere hadde han vært skipsprest for Peter Wessel Tordenskjold. Han beskrives som Han var sogneprest fram til 1749, da han ble etterfulgt av Christian Grave Han var dikter og antikvitetssamler, svært historieinteressert og ble utnevnt til Peder Jespersen NyropLorentz Schnitler
Gravmonumentene over Nyrop og Schnitler kan fortsatt sees på kirkegården ved Haug kirke, der de er blant de eldste gravminnene.
Nøstetangen Glasværk to parseller av Haug Prestegård - Nøstetangen og Nøsteverket.
Julaften 1757 ble en praktfull alterstake av glass innviet i Haug kirke på Eiker. Den graverte innskriften
forteller at den ble laget og forært til kirken av en krets glassarbeidere på Nøstetangen Glasværk
