Amtmann, Fogd, Sorenskriver og Lensmann

Gjennom det meste av 1600-tallet var Eiker et eget len, men egen lensherre og fogd. Fra 1679 var det imidlertid en del av det nyopprettede Buskerud amt, og i 1708 ble Sigdal, Modum, Eiker, Lier, Røyken og Hurum slått sammen til ett fogderi. Både amtmannen og fogden residerte i eller like ved Drammen, og til de lokale tingsamlingene sendte de ofte stedfortredere. De var høye embetsmenn, som allmuen på Eiker bare sjelden kom i kontakt med.

​

I løpet av de årene Nøstetangen glassverk var i drift, hadde Buskerud bare to amtmenn - Just Must, som hadde embetet fra 1719 til 1760, og Andreas Fjeldsted, som var amtmann fra 1760 til 1788. Amtmannens nærmeste underordnede var fogden, som både var offentlig påtalemyndighet og hadde ansvaret for innkreving av skatter og avgifter. Gjennom det meste av denne perioden – fra 1749 til 1765 - var Eggert Madsen Fischer fogd i nedre del av Buskerud. 

Fogderiet var delt i to sorenskriverier, og den nordligste halvdelen omfatter Eiker, Modum og Sigdal. Heller ikke sorenskriveren bodde på Eiker på siste halvdel av 1700-tallet. Både Giert Falch, som var sorenskriver fra 1730 til 1753, og etterfølgeren Otto Laurentii Darjes, som hadde embetet fram til 1780, residerte begge på gården Mælum på Modum. Men når det var tingsamling på Eiker, innfant de seg som regel der, med mindre de hadde gyldig forfall. Slike samlinger ble holdt fast tre ganger i året, men det kunne også berammes «Ekstra-rettsting» utenom dette. Tingsamlingene ble holdt i Haugsund, men egen Tingstue fikk ikke stedet før rundt 1840. På 1700-tallet ble retten satt i privateide hus – løytnant Winthers hus og seinere madame Brauns hus nevnes stadig som «Egers anordnede Thingstue».

Ved siden av sognepresten var lensmannen den offentlige tjenestemannen som var til stede i lokalsamfunnet til daglig. Helt siden middelalderen hadde «bondelensmannen» vært lensherrens og fogdens forlengede arm på lokalplanet – men samtidig allmuens talsmann overfor øvrigheten.  På 1700-tallet hadde nok lensmannen fortsatt noe av denne rollen, men formelt var han amtmannens underordnede, men ansvar for å opprettholde lov og orden, kreve inn bøter og en rekke andre oppgaver. Lensmannen var ikke lenger en av bygdas storbønder, men en innflytter med røtter i borgerskapet. 

I 1741, samme år som glassverket på Nøstetangen ble anlagt, fikk Eiker ny lensmann - Peder Eliasen Søboholm. Han døde imidlertid alt året etter. Deretter var Søren Hiermind lensmann fra 1743 til 1751, Ole Høyland (neppe slektning av den kjente mestertyven med samme navn) fra til 1761 og Stephanus Bagge  til 1771. Ingen av disse fire var født på Eiker, men alle var bosatt i Haugsund og var huseiere der. Mellom 1769 og 1775 nevnes også Anders Høyland som lensmann på Eiker. Han var innfødt eikværing og sønn av den forrige lensmannen, Ole Høyland.