top of page

Vinglass uten gravyr

Vinglass var bare en liten del av produksjonen ved de norske glassverkene. Flasker og vindusglass utgjorde i perioder ca 80% . Likevel er det vinglassene og karaflene vi forbinder med gammelt, norsk glass, fordi de er bevart for ettertiden.  

Weyses modellbok fra 1763 inneholder tegninger av 47 forskjellige drikkeglassformer. Da produksjonen av vinglass ble flyttet til Hurdal, fortsatte man å produsere flere av modellene fra Nøstetangen, men nye kom også til. Navnene er kjent fra Hurdals prislister, men de er uten illustrasjoner.

 Stetteglassene var av tre typer; vinglass, dessertvinglass og brennevinsglass. Alle har navn, nummer og pris, noen også angivelse i pott hvor mye glasset kunne inneholde. Vinglassene er som oftest på 1/8 pott (1 pott var i underkant av en liter), brennevisglassene på 1/24 pott.

Noen modeller kunne leveres både i krystall og vanlig hvittglass.

​

Modellene var former som de tyske glassblåserne hadde tatt med seg fra Tyskland, som Perlkelchen, Kopfkelchen eller Danziger.   Nøgen jomfru som er en oversettelse av nackte Jungfer eller colchicum autumnale er en krokuslignende blomst som i formen ligner spissglasset Nøgen jomfru.

Modellene som de engelske glassblåserne, James Keith og William Brown, brakte med seg har ofte høy stett med spiraler.

Modeller som Kongelig Mundglass, Hoffets Dessert og Grev Moltke var spesialbestillinger som ble tatt inn i det alminnelige sortimentet.

bottom of page