Øvre Hoen pokalen
​
Eier av Øvre Hoen i 1759 var kjøpmann og kirkeinspektør Jens Hofgaard på Bragernes i Drammen.
I 1751 kjøpte han Øvre Hoen med tre sager og kvernhus, og i 1753 var han gift med Kirsten Stranger.
Jens Hofgaard var en meget velstående mann som drev skipsrederi og trelastforretning.
Det var antagelig sagene på gården som fikk han til å kjøpe Øvre Hoen. Han kan imidlertid også ha funnet gården velegnet som sommerbolig og et sted for selskapelighet.
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
Gårdsanlegget som er gjengitt på pokalen, ligger i et sterkt skrånende terreng. Tunet består av en toetasjes panelt tømmerbygning og seks mindre tømmerhus, to av de med pipe. Tømmerhusene ligger svært sammentrengt, og man får ikke noe klart inntrykk av hvordan de er plassert i forhold til hovedbygningen. Retningen på takene antyder likevel at de sammen med våningshuset danner et rektangel med hus på tre kanter.
Utenfor tunet til venstre ligger et lite lysthus på en bratt høyde. I forgrunnen fører en bro over en elv. Ved siden av broen ligger det tre små tømmerhus.Nedenfor tunet, men helt inntil et av uthusene er det tydelig gjengitt et inngjerdet jorde, tett bevokst med slyngplanter som er støttet opp av pæler. Det må være en humlegård, noe de fleste gårdene på Eiker hadde på den tiden.
​
Like til venstre på gården ligger sagbruket, fint plassert i et sterkt skrånende terreng og med granskog i bakgrunnen.Sagbruket består av i alt åtte hus, fire av dem har pipe og det øverste har et stort hjul eller valse på taket.
På to av husene ser man vannhjulet som driver oppgangssagene. Mellom alle husene ligger svære plankestabler og ned til elven i forgrunnen løper to vannrenner av tømmer. Bak vann-rennene går det nok en renne, kantet av langsgående tømmerstokker, men den er uten vann. I rennen står det to store hjul, den ene oppe mellom husene, den andre nedenfor. Til det nedre hjulet er det festet to lengder med tømmerstokker. Man kan også si vidt skimte et kraftig tau som er festet til hjulene.
Se også situasjonskart over Hoen-gårdene fra 1783.
Pokaler
Pokalen var et felles drikkekar. Det sirkulerte blant gjestene ved at den ble sendt fra hånd til hånd. Det at alle drakk var av det samme drikkekaret var en gammel skikk. De norske sølvkannene fra renessanse og barokk var gjerne utstyrt med innvendige merker, peler, som anga hvor mye hver enkelt kunne drikke.I Norge varte skikken med å skåle i pokaler lengre enn i andre land. Gravyren forteller at det ble bestilt pokaler til merkedager som bryllup og dåp. De fleste bevarte pokaler er velkomstpokaler. De ble oftest brukt til å ønske velkommen til en gård på landet som ble brukt som landsted, mens eieren bodde i byen.
Skikken med å la skålene ledsages av pauker og kanonsalutter hadde det norske storborgerskapet fra det danske hoff og fyrstehoffene i Tyskland.Pokaler ble brukt i det høyere borgerskap i Norge fra begynnelsen av 1700-tallet helt frem til omkring 1800. På Nøstetangen glassverk var pokaler et av de viktigste produktene frem til omkring 1770. På Hurdal glassverk ble det også laget pokaler, men ikke i samme omfang.
Et dikt fra 1769 forteller at skåling med pokaler ble ledsaget av taler og at det ble forventet svartaler,- gjerne på vers.
​
For dem her giøres skal en stærk Oration
Og hvo ej svare kand blir holdt for Cujon
Her bliver da begyndt med Skaaler og med Skaaler
og det saa længe til mand ikke mere taaler
Nøstetangen Kronpokal (ca 1765) -Schweigaard Pokalen
Gravert av H.G Kôhler for Iver Tyrholm (1744-1780) Christiania
Pokalen tilhører den "femte pokalfasongen" og er den "Rikeste og vakreste av alle". Se Ada Polak "Gammelt norsk glass" (1953) s. 84-85, (46, pl.28) Iver Tyrholm, født i Modum og død i Christiania, var sønn av forretningsmann og mølleeier Peder Nielsen Tyrholm (1712-1762), Eker og Marie Rieber (1714-?) Iver Tyrholm ble gift med Maren Schavenius (1747-1836) Han ble en velstående forretningsmann og gårdeier i Christiania. Lokkpokalen var i 1899 eiet av Dr. J Scweigaard og da vist påen utstilling i Christiania Glas Magasin.
Velkomstpokal til Iver Tyrholm, kjøpmann i Christiania, født på Modum i 1744 og død i Christiania 1780. Gift i 1747 med Maren Schavenius. Ant. gravert av Heinrich Gottlieb Köhler 1772-76.
Innskrift: Pokalen er av typen Engelsk Cron Pocal med kronelokk, rikt profilert stett og vaffelmønster på lokk og klokke, «den rikeste og vakreste av dem alle», - ifølge Ada Polak.Gravyren viser T for Tyrholm i en rokokkokartusj med Merkurstav, symbol på handel, omgitt av seilskip og en robåt. På kartusjen står en naken kvinne med en vimpel eller flagg over hodet. På den andre siden sitter Bacchus i en sofa med en pokal i hånden og en naken kvinne ved sin side. En liten amorin slår på en ambolt. Vinløv på lokket.
Iver Tyrholm var en vellykket handelsmann i Christiania som til stadighet annonserte sine varer i de Nordske Intelligenz-Seddeler. Han må ha hatt en forkjærlighet for graverte glass for det finnes bevart enda en gravert pokal og fire gravert vinglass etter ham. Pokalen har innskriften: Skiænk efter behag. Drick efter Smag. Ver munter og glad hos Maren og Iver Tyrholm. Glassene har noe så uvanlig som ulike scener fra dagliglivet.
Pokalen er av typen Engelsk Cron Pocal, med kronelokk, rikt profilert stett og løv på lokk, klokke og fotplate.
Eierinitialene: I.A. eller J.A. inngravert i rokokkokartusj omgitt av Neptun med trefork og Merkur med stav. Figurene symboliserer sjøfart og handel. På den andre siden sjølandskap med to tomastere for fulle seil og et lite hus med tømmerstabler.
Innskrift: Gud bevare de Seilende
Ant. gravert av Heinrich Gottlieb Köhler.
Praktpokal med lokk
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
Rikt gravert klokke.Her ser vi flere seilskip, guden for handel,Merkur og havguden Neptun
Dette er en praktpokal som må være bestilt av en driftig handelsmann med eierinitialene I.A (eller J.A som er inngravert
på pokalen. Teksten "Gud bevare de seilende". Alt satt sammen
i en rikt formet rokokkokartusj som omkranser en sjø og et
landskap med hus og tømmer.
Pokalens graveringer må tilskrives H.G Köhler.
Høyde 32,5cm
Weyses katalog fra 1763 nr 320
"Sigfides Pocaler"
​
To bryllupspokaler med lokk. Modell Sigfrieds Pocal
To like pokaler med lokk. Begge graverte og dekorert med
rokokkokronede kartusjer
En av pokalene merket med bokstavene "ACA" og den andre
med "HTS"
Høyder 24,5cm
​
Engelsk Cron Pokal, no. 326 (2 stk)
​
Avbildet i Arnstein Berntsen «En samling norske glass»
Pokal
Sachisisk form.
Pokalens form og sliping er helt lik pokalen med Bergen byvåpen som står i det Historiske museum i Bergen.
Foten og stetten er restaurert av Nøstetangen Glass.
Det er sannsynlig at Johann Meer har slipt og gravert pokalen.
"Engelsk Kron Pocal" Nøstetangen
"Engelsk Kron Pocal" av klart glass med pålagt løv, gravert dekor med eierinitialer i rokokko-kartusj med rocailler. Nøstetangen 1760-1770. H:17,5 cm.
Nøstetangen pokal med lokk- reparert
