top of page

Saltkar-sukkerdrysse-smørkopp

Saltkar til det dekkede bordet var ikke vanlig før på 1700-tallet.

Antagelig var maten så salt før den ble servert at det ikke var nødvendig. Det ble laget enkle, runde saltkar både på Nøstetangen, Hurdal og Gjøvik. Sukker ble satt på bordet i sukkerfat eller i sukkerdrysser. Kanner til olje og eddik hørte også med på det dekkete bordet.

​

Salt var en nødvendighet for å konservere både kjøtt og fisk. På Vallø ved Tønsberg fantes et saltkokeri som fremstilte salt av fordampet sjøvann. Men salt ble også importert i store mengder. 

Sukker ble importert, men ble også raffinert i Norge. Sukkerraffineriet i Halden var et av tidens store industriforetak. Produksjonen var basert på sukkerrør fra de Vestindiske Øyer. Råsukker ble fraktet til Norge som en del av «trekantfarten».

Skip seilt fra Danmark-Norge til Vest-Afrika med våpen og andre varer. Der ble det kjøpt eller tatt til fange afrikanere, som ble seilt til Vestindia, hvor de ble solgt som slaver til sukkerplantasjeeierne. Skipene ble deretter lastet med sukkerrør som ble fraktet til Danmark – Norge. 

bottom of page