James Keith

Tekst Randi Gaustad

​

Industrispionen Morten Wærn lurte til seg oppskriften på engelsk blykrystall. Like viktig var det at han klarte å verve engelske fagarbeidere til Norge, noe som var strengt forbudt, ifølge engelsk lovgivning. Sommeren 1755 kom mesterblåseren James Keith til Nøstetangen. Det fikk avgjørende betydning for glassproduksjonen. Før han kom, var glassenes fasong i stor grad preget av tysk glasstradisjon.

 

Det var Keiths fortjeneste at det ble lagt større vekt på såkalt hyttearbeid, det vil si dekorasjoner på glass som utføres mens glasset ennå er varmt og formbart. Det kunne være glasstråder som ble lagt i vaffelmønster rundt klokkens nedre det, fliker av glasstråder på lokk og fotplate, kalt løv eller staselige lokkeknapper i form av en krone.

Sist, men ikke minst gjaldt det de slanke vinglassene med luft- eller emaljespiraler i stetten. Keith innførte engelsk glasstradisjon på Nøstetangen.

Det var denne, i kombinasjon med de tyske tradisjonene, som skapte den spesielle Nøstetangenstilen.

 

Da Nøstetangen ble nedlagt flyttet Keith med de andre glassarbeiderne til Hurdal glassverk hvor han arbeidet til han ble pensjonert i 1779.