Industrispionen som havnet i Newgate-fengselet

​

Peter Holm hadde alt oppholdt seg et par år i Tyskland da von Storm overtok som direktør. og han fikk beskjed om å bli der nede og fortsette å lokke fagarbeidere til Nøstetangen ved å tilby lønninger som lå over det de fikk i hjemlandet. Dessuten ble Morten Wærn, et yngre medlem av handelshuset Ancher & Wærn, sendt til De britiske øyer for å skaffe mest mulig opplysninger om de berømte engelske krystallglasshyttene. 

I utgangspunktet skulle han skaffe opplysninger om alt som kunne være av interesse, men det var spesielt reseptene til de ulike «mengblandingene» en var interessert i. 

Hver enkelt glasskvalitet hadde sin spesielle sammensetning av kvarts, kisel, mønje, saltpeter, arsen, magnesium, soda, boraks o.s.v. 

Dette var godt voktede produksjonshemmeligheter ved det engelske glassverk, og bare ved å tilegne seg denne kunnskapen kunne Nøstetangen gjøre seg håp om framstille virkelig kvalitetsglass. 

Morten Wærn viste stor iver i tjenesten. Han reiste i skytteltrafikk mellom glassverkene i Hull, Bristol, Liverpool, London, Yarmouth og Leith, der han brukte øyne og ører godt og dessuten store summer på å bestikke fagarbeiderne for å få tak i resepter og mengprøver. 

Via et firma i Kirkwall på Orknøyene fikk han smuglet ut mengprøver til kronglass og krystall, samt prøver på de ulike råvarene som ble brukt i produksjonen. 

Samtidig lagde han tegninger av smelteovnene, undersøkte arbeidslønninger, brenselsutgifter og andre kostnader, og han overtalte fagfolk til å forlate hjembyen og flytte til Eiker.

I litt over drev Kompaniets utsending denne storstilte spionvirksomheten før han ble avslørt da han forsøkte å rekruttere to arbeidere fra krystallverket i Liverpool. Han flyktet til London, men ble arrestert der og satt i det beryktede fengselet Newgate. 

Sentraladministrasjonen i København, med grev Moltke i spissen, ble satt i sving for å få den unge nordmannen ut av fengselet, og han slapp ut etter noen ganske få dager mot en kausjon på 80 guineas. 

For å frafalle tiltalen krevde de engelske myndighetene et adskillig større beløp, men mens forhandlingene om dette pågikk, rømte like godt Morten Wærn over til Calais, og han greide attpå til å få med seg alle de opptegnelsene han hadde gjort! 

Dermed begynte han å studere den franske glassindustrien, men han fikk streng beskjed hjemmefra om å ikke forsøke å verve noen fagarbeidere eller foreta seg noe annet som kunne gi ham ubehageligheter med myndighetene! 

Først i 1756 vendte han hjem, og han ble seinere utnevnt til direktør i Kompaniet.