Herregården Fossesholm
Skrevet av Bent Ek
På midten av 1700-tallet var godsøkonomien på Eiker i full oppløsning. Det store Semsgodset var blitt stykket opp etter at oberstløytnant Richelieu gikk falitt i 1719, og i 1743 ble selve hovedgården kjøpt av gårdbrukerenken Olaug Pedersdatter på nabogården Berg og delt i to bruk. Skjelbred på Fiskum ble stykket opp etter at bergråd Niels Mechlenbourg døde i 1713, og oppstykkingen av Ullelandgodset ved Skotselv begynte da stiftamtmann Vilhelm de Tonsberg døde i 1731.
Unntaket fra denne utviklingen var herregården Fossesholm ved Vestfossen. Dette godset var også splittet, i den forstand at det var delt mellom en rekke eiere som tilhørte samme slekt. En av disse eierne – Gabriel von Cappelen – drev imidlertid et målbevisst oppkjøp av gårdparter, og i 1762/63 kunne sønnen - Jørgen von Cappelen - kjøpe ut de siste medeierne, slik at han ble ene-eier.
Mens de andre godsene på Eiker hadde gått i oppløsning, hadde Fossesholm fortsatt en betydelig jord- og skogeiendom, med underliggende gårder mellom Vestfossen og Fiskumvannet og skogstrekninger på begge sider av Eikeren. Den ene halvdelen av tettstedet Vestfossen, med fem store sagbruk, hørte også med til gården.
Cappelen-slekten hadde i flere generasjoner drevet trelasthandel med Bragernes som utgangspunkt, men Jørgen hadde blitt en formuende mann som leverandør til Kongsberg Sølvverk. I 1763 var han blitt 58 år gammel, og da trakk han seg tilbake til den gamle herregården på Eiker sammen med sin kone, Magdalena Darjes. Der satte de i gang et storstilt byggeprosjekt, som resulterte i den herregårdsbebyggelsen som vi i store trekk finner på Fossesholm i dag. Her fortsatte handelspatrisiatets forfinede livsstil i enda et par generasjoner – helt til det endte med tvangsauksjon i 1822.