Nøstetangen glassverk (1741–1777)- et industrieventyr på Hokksund

Tekst Randi Gaustad

Hvordan kan det ha seg at det på 1700-tallet ble laget fantastiske vinglass og lysekroner av topp europeisk kvalitet på et lite sted som Hokksund? Det var aldri blitt blåst glass i Norge tidligere, hverken drikkeglass eller vindusglass.

Årsaken var at Christian 6. og hans rådgivere i København var brennende opptatt av å utnytte alle slags naturressurser i det fjell- og skogrike Norge.

Derfor ble det Det norske Kompani opprettet i 1739. Oppdraget var å utrede hvordan Norges naturressurser kunne utnyttes på best mulig måte. Merkantilismen var den rådende økonomiske teori i tiden og den gikk ut på å produsere mest mulig innenlands for å unngå import av varer og dermed sende valuta ut av landet. Kompaniet satte i gang produksjon av en rekke varer som kjønrøk, trekull, pottaske, bek og tjære. Men det var glassverkene som ble det mest varige.

Glass i alle former var på 16- og 1700-tallet blitt mer og mer ettertraktet i Europa, i form av bruksglass, flasker, vindusglass og vakre drikkeglass. I Danmark ble det fra 1700 forbudt å anlegge glasshytter fordi det gikk for hardt ut over skogene. På Hokksund fantes det som skulle til for å lage glass: brensel, kvarts og vannkraft, dessuten en elv som kunne frakte produktene ut til knutepunktet Drammen. 

​

Eksperter fra Tyskland ble tilkalt, og etter noen år med prøving og feiling var glass-eventyret i gang på Nøstetangen, en liten odde der Vestfosselva renner ut i Drammenselva. Det var begynnelsen til en ny og blomstrende industri i Norge. I løpet av 50 år opprettet kompaniet hele syv glassverk, men bare på Nøstetangen og i Hurdal og Gjøvik ble det produsert finere drikkeglass. De øvrige konsentrerte seg om flasker og vindusglass.

Produksjonen var til å begynne med liten og uregelmessig, men de få pokalene som er kjent fra perioden, viser at man helt fra begynnelsen både behersket fremstillingen av ren og lytefri glassmasse og selve utformingen av vinglass og pokaler. For å vise resultatene av den store investeringen, ble det sendt flotte pokaler og vinglass til kongen i København. De befinner seg fremdeles i det Det kongelige Sølvkammer på Christiansborg slott og på Rosenborg slott i København.