Glassblåserens viktigste utstyr og verktøy

Tekst Randi Gaustad

 

Glassblåserpipen ble oppfunnet av romerne for 2000 år siden, og har siden vært glassblåserens viktigste verktøy.Pipen er rett og slett et langt, hult jern- eller stålrør som brukes til å blåse luft inn i glassmassen.

 

Klyper av forskjellig utforming og størrelse brukes til å forme og dekorere glasset i hytten. Klypene blir også brukt når «ferskt» og fremdeles varmt glass skal bæres over til avkjølingsovnen.

 

Glassarbeiderstolen er i seg selv et helt lite verksted. Stolen har store, vannrette armer som glassblåseren ruller pipen fram og tilbake på når han arbeider. Glassemnet må være i stadig bevegelse slik at det ikke siger ut av fasong.

 

Skopen. Når glassemnet holdes i bevegelse på stolens armer, brukes en skop til å forme og kjøle ned glasset. Skopen er formet rund i ulike størrelser og har en hank. Den ligger konstant i vann for at ikke skal brenne opp i kontakt med glassmassen.

 

Former. For at glassene skal få lik form og størrelse brukes former som glassemnet blåses ned i. De kan være laget i mange forskjellige slags materialer. Det vanligste er tre, jern eller leire.

 

Glasset smeltes og varmes opp i ovner laget av ildsfaste materialer, vanligvis steingods.

På 1700-tallet ble de store runde ovnene fyrt med ved, men da det på 1800-tallet ble vedmangel gikk man over til trekull eller torv. I dag brukes elektrisitet eller gass.