Avviklingen av Nøstetangen glassverk
Tekst Randi Gaustad
Da Storm sluttet som glassverksdirektør i 1766, fulgte en tid med stadig skiftende direktører og store vanskeligheter for glassverkene. Problemet med å skaffe tilstrekkelig brensel til Nøstetangen, ble stadig større. Helt fra begynnelsen hadde det vært konkurranse med sølvgruvene på Kongsberg om trevirke. For å avlaste driften på Nøstetangen ble det derfor i 1769 reist en ny hvittglass-hytte i Hurdal, og Nøstetangen ble gradvis nedlagt. De fleste glassverksarbeiderne ble overført til Hurdal og med dem mange av Nøstetangens modeller av både vinglass og karafler.
I 1809 ble driften av de offentlige glassverkene overtatt et konsortium, ledet av Caspar Kauffeldt. Han flyttet krystall-og hvittglassproduksjonen fra Hurdal til Gjøvik. Dermed ble Gjøvik glassverk fra 1809 den eneste produsenten av drikkeglass og karafler i hvittglass i Norge.
Hverken i Hurdal eller på Gjøvik ble det laget illustrerte priskataloger, bare prislister. Av prislistene går det fram at noen av de gamle Nøstetangen-modellene også ble produsert i Hurdal. Også i Gjøvik ble det produsert noen få modeller fra de tidligere glassverkene, i tillegg til nye. Det betyr at man i mange tilfeller er på usikker grunn når det gjelder å avgjøre om et glass eller karaffel er laget på Nøstetangen, Hurdal eller Gjøvik.
Fordi historien om de tre førindustrielle glassverkene i Norge er så tett vevet sammen, er det i denne utstillingen om Nøstetangen glassverk , også tatt med noen karakteristiske arbeider fra glassverkene i Hurdal og Gjøvik.
To år senere sto en ny hytte for krystallproduksjon klar på Hurdal. Fram til 1808 ble det laget to typer hvittglass: krystall og ordinaire Composition, også kalt tysk glass. Hurdal-krystall er noe hvitere og hardere enn krystall fra Nøstetangen. Blått glass ble en populær artikkel mot slutten av århundret, og etter 1800 også ugjennomsiktig benhvitt glass. Det finnes ingen illustrert katalog over Hurdal-produksjonen, bare rene prislister.
Det betyr at man er på usikker grunn når det gjelder hva som ble laget der. Av prislistene går det fram at mange av de gamle Nøstetangen-modellene var i produksjon i mange år. Ikke mindre enn 30 av Nøstetangens vinglass er nevnt i 1783, i tillegg til et utall nye modeller som det er umulig å vite sikkert hvordan så ut. Champagneglass i fem ulike modeller var en viktig nyhet. Generelt kan man si at ambisjonene på Hurdal glassverk gikk mer i retning av å produsere enkle vinglass fremfor de flotte praktgjenstandene som hadde vært så viktige på Nøstetangen. Etter hvert gjorde også klassisismen seg gjeldende i modellene. Det innebar en gradvis overgang fra James Keiths livlige hyttearbeidete former til enklere og roligere. Vinglassenes stett ble lavere og oftest glatte, klokken kuleformet eller oval. Potpourrikrukker, Perfume eller Stinke-potter med Laag som det het i prislistene, ble laget i blått, hvitt eller fiolett glass. Slike krukker fylt med velduftende, tørre blomster og krydder ble senere en meget populær vare på Gjøvik glassverk.
Fordi produksjonen på Hurdal verk til å begynne med var en ren fortsettelse av Nøstetangen, viser utstillingen mest glass fra Nøstetangen, men også mange som ekspertene er usikre på om er laget på Nøstetangen eller Hurdal. Det er også tatt med noen Hurdal-glass for å tydeliggjøre forskjellen.