Skålversene

Det som gjør Holterglassene så spesielle, et at de foruten bilder av norsk industri, også har med skålvers med et innhold som griper rett inn i tidens politiske situasjon. 

Mange er nokså frittalende med hensyn til å uttrykke misnøye med Norges stilling i dobbeltriket. I en privat sammenheng som skålvers, kunne man jo ta litt i og ikke være så nøye med sannheten.
Viktig for tilblivelsen av versene har det utvilsomt vært at Struensee den 14, september 1770 innførte trykkefrihet i Danmark-Norge. Trykkefriheten varte bare til 20. oktober 1773.

 

Pessimisme

I flere av versene kan man spore en pessimistisk holdning. I jordbruksverset går det frem at myr og kratt har overtatt der hvor det før var fruktbare jorder. Handelen og sjøfarten går med Krebsen, det vil si går bakover.
Det var dårlige tider i Norge i begynnelsen av 1770-tallet, men pessimismen er nok en form for krisemaksimering for å gjøre det klart at det var Danmark som var skyld i elendigheten. 

En harsk holdning overfor Danmark går igjen i flere av versene, kanskje aller tydeligst i verset om laksefiske:

Her Laxen Stræbe maa imod den stride Fos
Maaske den være skal et Billede paa Os
Hva har den vel for al sin Kraft og Møye
Kun at dens Fedme kan en andes lÿst fornöye

Som nordmennene, strever og sliter laksen i motstrøm, men resultatet av slitet er det andre, det vil si danskene, som blir fete av.Det samme innholder pottaskeverset. Det er Danmark som tjener på nordmenns slit.

Her lave Vi og selv Potaske
Og hart vi stræbe udi alt
Men Pengene de like galt
De løbe Væl til andres Taske.