Det Octroajerede Compagniets Magazin på Bragernes
Rapport om Nøstetangen glassverks magasinhus på Bragernes. Utarbeidet for Nøstetangen norsk glassmuseum i februar 2020 av Jo Sellæg.
Doktor K Gercke besøkte Øvre Strøm omkring 1865. Der fikk han utsikt over store deler av Drammen. Han rigget opp sitt fotografiapparat og spanderte en glassplate på panoramaet. Bildet ble dessverre ikke skarpt. Objektivet var spesielt uskarpt i motivets ytterkanter, som her i venstre bildekant. Når det her gjengis et lite utsnitt av originalbildet, blir resultatet ekstra uskarpt.
​
Gerckes foto er det eneste vi kjenner som viser området mellom den gamle kirken på Bragernes (utenfor bildekanten til venstre) og Bragernes torg for bybrannen i 1866. Bebyggelsen i forgrunnen er Grønland. Lenger bak ser vi elva og bybrua fra 1812 ytterst til høyre. Pd Bragernessiden ligger sjøbuer og handelshus skulder ved skulder. Kort tid etter at bildet ble tatt var det meste av denne bebyggelsen borte.
​
​
​
​
​
​
​
​
Området hvor Det Octroajerede Compagniet hadde sitt Magazin er innringet. Da bildet ble tatt var huset for lengst revet. Foto: K Gercke/Jo Sellæg Arkiv.
Linthoes kart fra 1851 er det eldste kartet vi har som viser tomter og bebygde arealer på Bragernes.
Kartutsnittet gjengir området mellom Bragernes gamle kirke (i dag er dette Gamle Kirkeplass) og Bragernes torg. Datidens storgate gikk ut fra Bragernes torg omtrent på samme sted som Øvre Storgate løper i dag, men den gang skrådde gata svakt ned mot elva.En svakt mørkere gråfarge på tomtene viser hvor det er bebyggelse, men dessverre gir kartet ikke opplysninger om utstrekningen av hvert enkelt hus. Magasinets forbygning lå på tomten som er merket med rødt. Resten av inntunet er merket med rosa. Eiendommen hadde matrikkelnummer 191A pA 1$)}-tallet. Kart i Drammen Byarkiv.
​
​
​
​
​
​
​
​
​
Magasinhusets omtrentlige beliggenhet er her inntegnet på dagens kartverk. Kartet har samme utsnitt som det øverste. Efter bybrannen i 1866 ble brannområdet regulert med rette lang-gater og flere ekstra brede tverrgater til en moderne kvartalstruktur. Kart i Drammen kommune.
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
Det privilegerte glassverkets magasinbygning på Bragernes
Det Kongelige Actroajerede (Nordske Glas) Compagnie ble stiftet i 1739 og startet to år seinere produksjon av glass på Nøstetangen ved Hokksund. Produksjonen av glass var likevel meget beskjeden de første årene. Allerede fra de første driftsårene hadde kompaniet opplagsplass for råvarer og engroslager for ferdigprodukter i Christiania og Drammen. I1740-årene og fram til midten av 1750-årene leide selskapet lagerplass hos kjøpmann Stille Christensen på Bragernes. Christensen var da kommisjoner for kompaniet og holdt sannsynligvis til ved den gamle kirken på Bragemes.Etter selskapets konkurs i 1751 ble det nødvendig å reorganisere driften. To år seinere ble Caspar Herman von Storm ansatt som direktør. Under Storms ledelse ble glassproduksjonen prioritert, og omsetningen fikk et betydelig oppsving gjennom 1750- og 1760-årene.1
Kommisionar Robsahm
Nyorganiseringen førte til at kjøpmann og skipsreder Andreas Robsahm (1726-97) fra 1754 ble engasjert som ny kommisjonær på Bragernes. Robsahm drev et betydelig handelshus vest for torget og var strategisk plassert med god beliggenhet i Storgaden. Handelshuset omfattet hele fire sjøbuer som ble omtalt som (svære). Den største bua var på fire etasjer og rommet hele 29 pakkrom. Mens disse buene lå mellom elva og gata, 16 selve handelshuset på oppsiden. Robsahms bolig- og forretningsgård var oppført i tre etasjer og hadde 13 innredede verelser.2
Som kommisjoner hadde Robsahm ansvar for lagring av råvarer og ferdigprodukter, varer som ble mellomlagret på sin vei til og fra glassverkene på Nøstetangen og Aas, og etterhvert også Hadeland.3
Sannsynligvis leide kompaniet lagerplass til råvarer og ferdigprodukter for eksport i en eller kanskje to av Robsahms sjøbuer. I tillegg hadde kompaniet for egen regning oppført et selveid magasinhus i tre etasjer på Robsahms grunn. For det måtte kompaniet årlig betale en leie på 25 riksdaler.
Magasinhuset hadde afdeelinger og lndrettninger i hver Etage og fikk i 1765 en branntakst på 650 riksdaler. I seinere takster får vi høre at bygningen hadde seks rom, var tømret og tekket med takstein. Den omtales som Forbygning, og det forteller oss at huset lå på oppsiden av gata og dermed i rekken av store forretningsgårder. Magasinet og Robsahms eget forretningsbygg raget med sine tre etasjer godt over den øvrige bebyggelsen og har nok vart et blikkfang i gata.4
Magasinbygningens beliggenhet og den beskrivelsen vi får tyder på at den fungerte som kompaniets engrosforretning i Drammen. Tvillingbyene ved Drammenselvas munning hadde et betydelig oppland og et hjemmemarked med stor kjøpekraft i gode tider for trelasteksport og varehandel. Stedet hadde også gode kommunikasjoner til Danmark, som nok var det viktigste markedet for produktene fra Nøstetangen. Det samme markedet fikk også dekket en betydelig andel av sitt behov for jernovner og støpejernsprodukter fra jernverkene omkring Drammen - fra Dikemark jernverk, Eidsfoss jernverk, Kongsberg jernverk, Hassel jernverk og Soknedal jernverk.
For riktig å understreke de danske handelsforbindelser, kan nevnes at Robsahms bryggeanlegg hadde kapasitet til å ha inntil seks danske fartøyer liggende bryggelangs i sommersesongen. Det var neppe noen tilfeldighet at de danske skutene la til hos Andreas Robsahm, og denne tradisjonen var så sterk at den ble fremhevet som en inntektskilde ved salg av eiendommen i 1801.5
Kommisjoner Gad
Sent på året i 1767 ble Nøstetangens magasin og kommisjonshandel overtatt av kjøpmann Anders Gad. 6
Han fortsatt virksomheten fra Magasinbygningen på Robsahms eiendom, men har trolig flyttet mellomlagring av varer for eksport over til sin egen sjøbu.
Da glass-produksjonen ble overført til Hurdal i 1775 (1777?) fortsatte selskapet med engrossalg og lagervirksomhet fra de samme lokaler i Drammen.
Øvre Strandgate 5 lå på hjørnet av Øvre Strandgate og Sankt Olavs gate. Som nærmeste nabo til høyre ligger Post- og Telegrafbygget. Foto fra 1950-årene: David Granli/Jo Sellæg Arkiv.
Magasinet revet 1827 - Nytt magasin 1868
Riksantikvar Christiansen skriver i sitt verk om virksomheten at kompaniet i 1860 årene hadde ervervet matrikkelnummer 191C. Denne tomten lå på nedsiden av magasinbygningen i nr. 191 A, så her må det ha skjedd et makeskifte etter at magasinet ble strøket av branntaksten og sannsynligvis revet i 1827.7
Christiansen skriver også at lnteressentskapet ved reguleringsforretning approbert 14. januar, tinglyst 24. januar 1867 i stedet (ble) tildelt som eiendom tomt nr. 40 i Strandgaten i Mellom-Bragernes, og gikk på denne eiendom til opførelse av magasinbygning for glassoplag m.v.
Arkivaren var nok ikke da oppmerksom på at det meste av Bragernes ble lagt i aske sommeren 1866, og at reguleringsforretningen la grunnlaget for en helt ny by med ny matrikkelnummerering.
Den nye tomten tilsvarte nøyaktig den gamle, men lå et kvartals lengde nærmere elva enn magasinets opprinnelige tomt fra 1700 tallet. Huset som ble oppført i 1868 er for lengst erstattet av et nyere bygg, men hadde den gang adresse Øvre Strandgate 5.
Litteratur:
Amdam, Rolv Petter, Tore Jorgen Hanisch og lngvild Pharo, 1989: Vel blAst! Oslo.
Christiansen, Gunnar Egil, 1939: De gamle privilegerte norske glassverker og Christiania Glasmagasin 1739- 1939. Del 1. Oslo.
​
Noter:
1) Adam/Hanisch/Pharo 1989: Vel blåst! 12f.
2) Kommersekollegiet, Brannforsikringskontoret 1767-1814, Branntakster, nr Fa 8.2: Branntakstprotokoll for Bragernes 7767 og nr. Fa 8.3: Branntakstprotokoll for Bragernes 1777. Pantebok for Drammen by, rekke L nr.7, fol. 84b-85a nr.1(skjøte ult. sept. 1787, fol.413b-414a nr. 1 (skjøte 21/11-1798) og nr. 8, fol.48b-49a (skjøte 15/9-1801).
3) Christiansen 1939: 85
4) Christiansen L939: 390. Kommersekollegiet, Brannforsikringskontoret L767-L874, Branntakster, nr Fa 8.2: Branntaktprotokoll for Bragernes 1767 og nr. Fa 8.3: Branntakstprotokoll for Bragernes 1777.
5) Pantebok for Drammen by, rekke 1, nr. 8, fol. 48b-49a (skjøte 15/9-1801)
6) Christiansen 1939: 85
7) Kommersekollegiet, Brannforsikringskontoret 1767-L814, Branntakster, nr. Fa 50.1: Branntakstprotokoll for Strømsø 1807-1817. Magasinbygningen ble strøket av taksten 1/9-L827.
