Et bondesamfunn
Hundre år før glassverket på Nøstetangen startet opp, var jordbruket på Eiker fullstendig dominert av krongods og adelige setegårder, der bøndene var leilendinger. Fra slutten av 1600-talllet ble stadig flere Eikerbønder selveiere, og innen 1741 hadde de gamle herregårdene og godssamlingene gått i oppløsning - med ett viktig unntak: Fossesholm, som fortsatt var et stort jordegods. Selveierbøndene slet med gjeld, men utnyttet også mulighetene som fulgte med de nye tidene.
Husmannsplasser og dorper
Befolkningen vokste, og ikke alle eide jord. Stadig flere bosatte seg på steder der sagbruk og annen virksomhet ga arbeid, og det begynte å vokse fram tettsteder - såkalte “dorper”. Andre slo seg ned på spredte husmannsplasser, der de leide en jordflekk. Samtidig drev mange med håndverk og husflid eller hadde lønnet arbeid innenfor jord- og skogbruk, bergverk og kjørsel.
Slik fikk Eiker en arbeiderklasse lenge før.
Sagbruk, trelasthandel og industri
Drammensvassdraget var ett av kjerneområdene for sagbruk og trelasthandel i Norge, og mye av denne virksomheten var konsentrert på Eiker. Kjøpmennene i Drammen dominerte trelastnæringen, og mange av dem eide også fossefall, sagbruk og gårder på Eiker. Her ble det også satt i gang industriell virksomhet av mange slag. De fleste av disse proprietærene - også kalt «plankeadelen» - bodde ikke fast på Eiker, men var likevel en viktig del av lokalsamfunnet.
Dagligliv på 1700-tallet
I 1784 utga professor Hans Strøm «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger-Præstegiæld i Aggershuus-Stift i Norge». Dette er en av de viktigste kildene til kunnskap om 1700-tallet Eiker, men det finnes også mye annet materiale som gir et innblikk i folks dagligliv. Toll-lister viser hvilke luksusvarer som ble importert, og skifteforretninger lister opp hva folk eide. Pantebøkene forteller om fast eiendom, og i tingbøkene kan en lese om kriminalitet og konflikter. Vi vet noe om hva folk spiste og hvordan de gikk kledd, og flere bygninger fra 1700-tallet står fortsatt på Eiker.